Historikk – sekstettmusikk
Rådgivende
folkeavstemning 13.08.05. En sekstett har tatt oppstilling utenfor
det gamle jernbaneverkstedet i Drammen for å trekke velgere til
valglokalet. (Bilde fra: ”Norge i 1905”, H. Aschehoug
& Co, 1984.)
Jetteberg-musikken,
Hobøl, ca. 1905.
18-hundretallet markerer en overgangstid for det s.k. folkelige
musikkliv i og rundt hovedstaden. I borgerskapet og på storgårdene
fortrenger nå musikkformer med sterk tilknytning til europeisk kunstmusikk
den gamle og tradisjonelle folkemusikken (felespillet). Den mer
folkelige parallellen til denne nye salongmusikken, er nå trekkspill-
og hornmusikken.
Trekkspillet var en ny oppfinnelse, mens forløperen for våre dagers
messingblåser-ensembler var militærmusikken. Hvert militærkompani
hadde en liten enhet med musikere fra lokalsamfunnet. Disse korpsene
bestod vesentlig av fløytister og trommeslagere, og sikkert også
noen signaltrompetister. Militærmusikerne (i dagens forstand var
de vel profesjonelle) ble ofte benyttet i sivile sammenhenger, for
eksempel ved brylluper og andre festlige begivenheter.
Begrepet hornmusikk som massebevegelse kom med industrialiseringen.
Nå ble det mulig å serieprodusere billige musikkinstrumenter, og
det ble gjort en del tekniske forbedringer, slik at man på kortere
tid enn på et strykerinstrument kunne lære seg å spille noenlunde
rent og presist. Notekunnskapene måtte imidlertid være i orden.
Mange av disse blåserensemblene var tilknyttet de store verkene
og fabrikkene som for eksempel Eidsvold Verk (som hadde et hornorkester
allerede i 1801!) Høvik verk, Bærum verk, Berger Bruk osv. I Kristiania
finner vi bl.a. slike ensembler med tilknytning til industrien langs
Akerselva, og når Oskar Braathen skildrer dansetilstelningene i
Kaysalen og Frysjuhallen, er det nærliggende å tro at det er mesingblæsere
som sørger for musikken.
Repertoaret i disse orkestrene bestod vesentlig av nasjonale sanger,
valser, marsjer, polkaer, galopper, reinlendere og masurkaer. Etter
hvert begynte også mer moderne klanger å gjøre gjøre seg gjeldende
og festnet seg i de gamle lokale musikk- og dansetradisjonene: For
eksempel fikk både tangoen og foxtroten sin faste plass sammen med
valsen og reinlenderen.
|
